bilde fra Portåsen

Future Tense

Future tense er en installasjon og performance
Av og med: Jon Mihle, Peter Kantor og Jørn Skau Ellingsen

Future tense er en visjon om vesenene som befolker kloden etter oss. Absurde stiliserte vesener. På ruinene av meneskenes dårskap prøver de å finne essensen av det som engang var – det gode, det ekte, det vakre.

Future tense er en historie om menneskets møte med maskinen. Kan maskinen ha sjel?

“I make friends. They’re toys. My friends are toys, I made them. It’s a hobby. I’m a genetic designer”. J.F. SEBASTIAN – Blade Runner

Future tense er inspirert av tekstene til Philip K. Dick. Dick er forfatteren av boken “Do Androids Dream of Electric Sheep?” (1968) som var grunnlaget for filmen Blade Runner. Hans bøker er også grunnlaget for filmer som Total Recall, og Minority Report. Hans bøker er hyllet som noe av det fremste innen Science fiktion.

Smakebiter fra 2010 – Portåsen

oppsummering_2011

Tale 17. mai 2011 På Wildenveys Plass

Kjære Eikværinger – gratulerer med dagen!

Før jeg kom hit i dag heiste jeg flagget på Portåsen! Jeg skuet ut over dalen og tenkte på ordene som står på Bryggerhusveggen hentet fra Herman Wildenveys Hjembygdens sanger:

Åsen som senkede rygge
Av dyr i hvilende ring
Strakte seg solskinnstrygge
hele min bygd omkring

Jeg tenkte at vi har mye å være glade for og stolte over. Ei vakker og trygg bygd med vekst og velstand.

–

Uansett hvor i landet du befinner deg på 17.mai, så skjer det samme: folk samler seg for å feire Norges bursdag.

Og det har de gjort i bort i mot 200 år. 17. mai bidrar til å befeste fellesskapet mellom alle oss som bor her i landet. Innbyggerne i dagens Norge har ulik bakgrunn og ulike skikker. Likevel forenes vi gjennom at vi bor og har våre rettigheter som frie mennesker i et fritt land.

I 1814 var 112 menn samlet på Eidsvoll. Sammen bygget de vår grunnlov på idealer som frihet, likhet og brorskap.
Sett med datidens øyne var Grunnloven svært forutseende, fremtidsrettet og den tok opp i seg politiske strømninger både fra Europa og fra Nord-Amerika. Innsatsen til Eidsvollsmennene var ikke minst imponerende fordi de arbeidet under elendige forhold: møtelokalene var trange og boforholdene var meget spartanske. Maten var knapp og dårlig – og mange hadde altfor tynne klær i det slapsete vårværet.

Det sies at Eidsvollsmennene kranglet så busta føyk. Ikke sjelden utartet det til verbale slagsmål for åpen scene. De personlige fornærmelsene satt løst. Men til tross for stor uenigheten var de enige om det viktigste:
De var lei av å leve under danskekongens åk; og de var preget av en sterk og levende nasjonalfølelse og et felles verdigrunnlag. Derfor lyktes de – på tvers av all uenighet – med å lage Grunnloven.

Vi som står her i dag lever i et unikt vindu i historien: Vi har aldri vært bedre stilt i dette landet. Velstand, helse, utdanning og trygghet.
Hva bruker vi så denne unike muligheten til?

Det snakkes mer og mer om meg og mitt. Individet står i sentrum. Jeg håper vi kan snakke mer om oss, om fellesskapet og om hva vi i fellesskap kan skape. Hva skal stå igjen etter oss? La oss se hva vi kan bygge for fremtiden – sammen!

Jeg leste en engelsk artikkel om hva som var typisk norsk. Foruten matpakke, hytte og brunost var ordet dugnad trukket frem som et unikt norsk ord. Jeg ønsker meg mer dugnad! Opplevelsen av å bygge noe for fellesskapet sammen.

Jeg er en heldig mann. Jeg får være med på å bygge noe unikt for fellesskapet: Portåsen! Sammen med mange engsjerte og dyktige mennesker får jeg delta i arbeidet med å løfte Herman Wildenveys barndomshjem til å bli et sted for de gode opplevelsene, et sted for skapertrang, et sted som handler om hva vi skal leve for og ikke hva vi skal leve av!
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å oppfordre dere som er her i dag: kom opp en tur, delta og del dette med oss!

–

Grunnloven er ingen vanlig lov. I Grunnloven gis det ingen konkrete regler om hvordan du skal oppføre deg i trafikken.
Nei, Grunnloven handler mer om trafikkregler mellom mennesker, om frihet – om våre menneskelige rettigheter og plikter overfor landet vi bor i og i forhold til de menneskene vi bor sammen med. Grunnloven er bærebjelken i vårt demokrati. Den gir frihet for enkeltmennesker:

- Frihet til å si det vi vil
- Frihet til å velge de politikerne vi vil ha
- Frihet til å tro på det vi vil

Med Grunnloven i hånden kan vi kritisere myndighetene uten fare for å bli fengslet for det. Men fortsatt er det mange land i verden der folk blir straffet for sine ytringer – liksom det er mennesker i verden som er villig til å dø for ytringsfriheten.

Rett oppe i gaten her bodde det en klok mann: Lars Korvald.
Da han som statsminister i 1972 hadde åpnet et innlegg med ordene «Norge er et land i verden, herr president», ga han sitt bidrag til ordspråkenes flora.
Lars Korvald var en engasjert mann som følte et ansvar langt ut over seg og sitt.
- Han var aktiv i for Aksjon Håp, Østfold 1982
- Medlem Aksjon Menneskeverd 1983
- Medlem Aksjon Amnesty 1984

Som dere alle sikkert la merke til ville noen gjøre Nedre Eiker til en BY her for litt siden. Jeg tror Lars Korvald ville støttet meg i ønsket om at Nedre Eiker heller kunne bli en Friby. En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opp til to år. Det finnes 34 fribyer i verden. 11 av disse i Norge.
Kanskje Nedre Eiker kunne bli den tolvte?
Det kunne vært noe å være stolte av!

–

Da Grunnloven ble vedtatt i 1814 hadde den et avsnitt i § 2 – den såkalte ”Jødeparagrafen”. Med den paragrafen ville norske myndigheter hindre jøder og jesuitter i å komme inn i landet – vi bygde en ”mur” rundt landet – mot jøder og jesuitter. Ikke særlig mye å være stolt over.

Henrik Wergelands kamp for å fjerne ”Jødeparagrafen” fra Grunnloven ble til slutt kronet med hell. 6 år etter hans død – i 1851 – ble Grunnloven forandret slik at jødene fikk adgang til riket.

For hundre år siden var det oss nordmennene som søkte en lykkeligere fremtid i et annet land: Amerika, Til sammen 800 000 nordmenn slo seg ned i USA i løpet av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Herman Wildenveys søkte også lykken i landet som fløt av melk og honning.
I 1904 bodde Herman på Lunds Herberge for husville og hadde lenge vært plaget av sykdom. 24 juni 1904 gikk Wildenvey om bord på emigrantskipet ”Norge”. Båten grunnstøtte i tett tåke ved Rockall vest av Skottland 27 juni. 629 mennesker omkom ved forliset, mens 146 reddet seg i livbåter og på flytedekk. Wildenvey berget livet ved å finne seg en plass i en livbåt. Han kom seg videre over til USA med et engelsk skip. Han ble der frem til 1906

I dag er det Norge som flyter over av melk og honing! Det er andre lands sønner og døtre, som reiser mot et kaldt land langt mot nord i søken etter frihet, trygghet og ny lykke for seg og sine barn. Det er ikke de fremmede lands lateste sønner og døtre som søker oss, ikke de sløveste sinn, det er de sterkeste hoder og villigste hender, de hjerter som hater tvang. Når vårt fedreland også blir deres, forøkes på samme tid landets godhet og dets gjeld til verden.

Et berømt Herman Wildenvey sitat lyder:
Som vi for verden viser oss er den mot oss igjen. Den er en skog som svarer slik som det blir ropt i den.
–
I sin opprinnelse var 17. mai en radikal frihetsdag, og 17. maitoget et demonstrasjonstog for Norges nyvunne frihet.
Selv om Norge fikk sin egen Grunnlov i 1814, var vi i union med Sverige fram til 1905. Da Norge endelig kunne feire 17. mai som en egen, selvstendig og suveren nasjon skjedde det – naturlig nok – i patriotismens tegn. Her vil jeg løfte frem et ukjent dikt av den pur unge Herman Portaas trykket i dagbladet 1904. Jeg føler at det fanger tidsånden:

Syttende Mai

Kvinne og mann!
Atter kommer den mektige, minnende
Maidag med fest just i vårmorges rindende

Sol over land!
Feststemte fylker seg menneskeskarene
Under sitt flag
Jubelen stiger. Så lyder fanfarene:
Fremad i dag!

Freidige frem!
Toner musikken. Og hurraer følger i
Sigende storm, mens begeistringen bølger i
Hjerter og hjem
Mellem kanonenes drønn lyder tonenes mektige brus
Thi det er frihetens lengselens vonenes
Fest i hvert hus.

Herlige dag!
Milde betagende dronning blandt dagene
Stiger du strålende frem mellom slagene
Kledt i vårt flagg
Og hva der bor i ens sans – det får ord i ens
Lov til den dag
Den, der la gloriens krans om historiens skjønneste slag.

–

Det er flott at Eidsvollsmennene underskrev Grunnloven en vårdag i mai, skjønt det var nok ingen bevisst tanke. Våren symboliserer håp om at lysere tider er i vente og nasjonaldagen – 17. mai – blir dermed en vårfest der vi også kan glede oss over at en mørk/kald vinter er over. Dagen da vi går ut av vinterdvalen og åpner oss for verden utenfor oss.

Nasjonaldager feires overalt i verden. Svært mange steder består feiringen i å vise landets styrke; parader med marsjerende soldater og kolonner med tanks og beltekjøretøy som ruller gjennom gatene. Også vi bruker nasjonaldagen til å vise frem vår styrke: Ungene – Barnetoget!

Jeg vil avslutningsvis hente frem nok et kjent Wildenveys sitat:

I morgen heter vårt i dag – i går,
og all vår fremtid heter fortid siden,
men det forklarer at hvert nu vi når
er selve evigheten midt i tiden.

Hjertelig til lykke med dagen
La oss utbringe et 3 X 3 hurra for dagen
La oss huske at det er 3 ganger tre hurra. Altså 9 ganger til sammen!

Jon Mihle

Da Wildenvey møtte Hemingway

http://www.nrk.no/lyd/da_wildenvey_motte_hemingway/1884CC200F185D5A/

 

10 kriterier for vellykket kulturetablering:

Skap magiske øyeblikk!

Hvordan lykkes man med å skape et bra kultursted? Kulturentreprenør, kunstner og daglig leder ved Portåsen, Jon Mihle, har funnet oppskriften.

Av Esben Hoff

Det har han gjort med gården Portåsen i Nedre Eiker kommune, som var dikteren Herman Wildenveys barnsdomshjem (se egen sak). Under årets ”Det Bobler” konferanse i Drammen, en årlig konferanse med fokus på kultur og kreative næringer i Drammens-regionen, fortalte Jon Mihle om hvilke grep han har tatt både her og på Arena Vestfossen i Øvre Eiker, som holder til i en gammel papir- og cellulosefabrikk (se egen sak). Vi utfordret ham til å lage 10 kriterier for å lykkes og 10 ting du ikke skal gjøre (se egen sak).

 

-Du fremhevet Portåsen og Vestfossen, som i folks øyne er vesentlig forskjellige. Men i forhold til utviklingen av dem som kultursted/destinasjonsutvikling hva har de felles?

 

-Begge etableringene fyller mange av de 10 kriteriene som jeg har utarbeidet. Og ja, de er  forskjellige, men på hver sin måte tydelige i sin profil. De fyller et genuint behov og de  greier å skape begeistring og glede rundt seg. Dette er det desidert viktigste med alle typer nyetableringer av denne typen, sier han.

Etablert

Før Portaasen ble etablert som stiftelse og kultursenter med kommunen i førersetet, var det ifølge Mihle godt kjent hos Eikværingene. Under planleggingen var det avgjørende å skape noen bilder av hva Portåsen kunne bli dersom de lykkes. I denne prosessen var det fokus på glede, entusiasme og opplevelser. På spørsmål om hvordan han tenkte samarbeid med andre etater og organisasjoner svarer han:

 

-Portåsen har lykkes med å etablere samarbeid med en rekke partnere lokalt og regionalt. Ved å fokusere på kreative og ambisiøse løsninger av felles utfordringer har vi nå etablert et godt samarbeid meg mange, sier han.

Tung nettsatsing

Et helt avgjørende moment for å lykkes er ifølge Mihle en bevisst og god satsing på nettet som kommunikasjons og markedsføringskanal.

 

-Vi legger mye ressurser nettsidene våre med oppdatering og egenprodusert innhold flere ganger i uken. Dette bruker vi relativt mye ressurser på, men jeg er overbevist om at det lønner seg. Gjennom gode nettsider gir vi et solid inntrykk som skaper tillit hos både publikum, gruppekunder og bevilgende myndigheter. Vi har også gode erfaringer med bruk av sosiale medier. Det et avgjørende er at man er aktiv og oppdatert, sier han.

Foreløpig har de spesialarrangementer minimum to ganger per måned, mens de faste tilbudene er åpne for publikum lørdag og søndag. Grupper tar de imot hele uken. Under  sommersesongen øker aktiviteten.

 

-Jeg tror man godt kan ha mange målgrupper, men det må utvikles innhold og profil til hver av dem. Arbeidet med markedsføring vil også tjene godt på en orientering mot målgrupper. Det er alltid fint å kjenne sitt publikum, sier han.

 

Jon’s 10 råd for en vellykket kulturetablering

1. “Behovsprøvet” kulturetablering

Mange ønsker seg en spennende ny kulturetablering. Det er jo vel og bra, men først bør man stille seg følgende spørsmål: Er det behov “nedenifra”? Er det vilje til å satse skikkelig, og er det muligheter? Hvis disse parameterne fylles, så sett i gang!

 

2. I sin fortid skal man finne sin fremtid

En kulturetablering må forankres i samfunnet rundt seg. Finnes det tradisjoner eller identitet som man kan bygge videre på? Hvordan kan man involvere og integrere samfunnet rundt i aktivitetene?

 

3. Hvem Hva Hvor

En tydelig og skarp profil er viktig! Hvem er vi? Hva skal vi? Hvor er vi?

 

4. Smi mens jernet er varmt

Arbeid raskt. Utnytt entusiasmen som preger nye ideer. Når noe er nytt vekker man pressens, publikums og politikernes interesse. Får man for god tid til å tenke seg om, finner man sikker mange gode grunner til å være skeptisk…

 

5. Soria Moria slott

Våg å tenke store tanker. Det motiverer omgivelsene! Vil du være med på Norges morsomste og mest spennende kulturetablering eller vil du være med på en helt ordinær kulturetablering?

 

6. Make Love Not War

Tenk deg nøye om hva du kommuniserer til omverden. Oppfattes du som skapende positiv og inkluderende? Alt for mange kunstnere og kulturarbeidere sutrer over manglende støtte. Og de gjør det i avisen! Publikum sitter igjen med et inntrykk av en sur og negativ profil. Husk ingen vil sitte i et synkende skip og alle heier på vinnerlaget. Se muligheter, ikke begresninger.

 

7. Image is everything

Visualiser identiteten din. Bruk penger og krefter på å skape sterke visuelle bilder, og sørg for å formidle disse bildene til omgivelsene.

 

8. En modig maur

Viljen til å vinne må være større enn frykten for å tape. Vær modig og ambisiøs – det smitter! Husk at kultur handler om en livs-berikende bunnlinje.

 

9. La den rette komme inn

En seriøs kulturetablering krever rett kompetanse. Partnerne må være solide. Prøv å ikke blande skitt og kanel.

 

10. Penger og atter penger

Det er lettere å skaffe penger til etablering enn til drift. Det er derfor avgjørende å tarte arbeidet med å skaffe varig støtte til drift fra starten. Etablerere har ofte et overoptimistisk bilde av mulighetene for inntjening. Husk at man skal overleve i dårlige tider. Og still deg selv spørsmålet; er det en null for lite i disse tallene?

 

10 ting du ikke må gjøre:

 

1. Det hadde jo vært flott da!

Hvis ikke behovet er der, ikke gjør det!

 

2. Jeg blåser i hva folk synes

Kultur kan ikke fungere i et vakum. Hvis man ikke greier å engasjere og involvere omgivelsene så går man dukken.

 

3. Litt av alt

Flerbrukshus er kjedelig. Hvis man prøver å være alt blir man ingenting. Pass dere for middel-mådighetens myr!

 

4. Jeg blir med hvis du blir med

Hvis man skal utrede grundig, sende alt ut på høring, gjøre markedsanalyse, skaffe kapital og være enstemmig enig om alle detaljer, før man har begynt! Da har man trolig gått lei. Og det har trolig alle andre også.

 

5. Det blir nøkternt og fornuftig

Ingen liker små tanker. Entusiasmen våkner hvis man våger å tenke stort, nytt eller annerledes.

 

6. Hvorfor får ikke vi støtte?

Ikke fokuser på det som ikke lykkes. Og for all del; ikke sutre og klag i det offentlige rom. Ingen vil leke med sutrekopper.

 

7. Vi trenger jo bare en liten annonse…

Hvis man ikke putter ressurser inn i markedsføring og profilering kommer det ingen gjester…

 

8. Her må noen andre ta ansvar

Hvis man har behov for 100 % ryggdekning og underskuddsgaranti er det ikke mye man får til…

 

9. Her er det plass til alle

Det er viktig for publikum å vite hva de får. Kvalitetssikring er viktig også innen kunst og kultur. Husk at hele stedet vil assosieres med det som vises frem.

 

10. Vi skal greie oss selv etter hvert

De aller færreste greier seg uten driftsstøtte.

Billedtekster:

 

Noe for alle:

Danser Inger Reidun Olsen på Portåsen. Foto: Rune Guneriussen

 

Love 1:

Jon Mihle sammen med Vestfossen mannskor hvor de samarbeider om performancen “Love Is Real”. Foto: Jon Mihle

 

Love 2:

Foto: Rune Guneriussen.

 

Jon Mihle:

Daglige leder Jon Mihle. Foto: Arild Sønstrød

Fakta Portåsen:

• Barndomshjem til dikteren Herman Wildenvey (1885 – 1959) i Nedre Eier kommune. Ble døpt Herman Theodor Portaas.  Flyttet etter hvert til Stavern hvor han bodde i Hergisheim fra 1923 og frem til sin død i 1959.
• Holdt i hevd gjennom dugnad og frivillig innsats fra foreningen Portåsens Venner slik at det var mulig å arrangere kulturarrangementer der.
• Høsten 2009 dannet Nedre Eiker kommune den ideelle Stiftelsen Portåsen, hvis formål er å eie og drive eiendommen Portåsen og gjøre det til en sentrer for formidling av Herman Wildenveys liv og diktning.
• Fremstår i dag med nyrenoverte gårdsbygninger, hvor det blant annet serveres mat

basert på lokale råvarer. Stedet har også et eget bibliotek med presentasjon av månedens bok og barnas favoritter. I husets andre etasje utvikles egen kunstner-leilighet. Bryggerhus med nyrestaurert bakerovn. Mangfoldige kulturopplevelser i Portåsens storstue Låven.

 

Fakta Vestfossen:

• Tidligere papir- og cellulosefabrikk anlagt i 1886 på Vestfossen i Øvre Eiker, nedlagt i 1973.
• Arena Vestfossen huser 5000 m2 med atelieer, gallerier og produksjonslokaler for kunst.

 

 

 

Foredrag på konferansen Det Bobler i på Union scene

Vedlagt ligger Powerpointen:

foelg_du _mig

 

Buskerud fylkesbibliotek støtter Dikt Ix Lix!

Utrolig morro at Buskerud fylkes bib. støtter prosjektet! Vi har fått en god dialog med Stig Elvis Furset og ser frem til videre samarbeid!

Regionmøte DKS

I dag hadde vi regionmøte for DKS på Portåsen. 29 blide gjester som så ut til å trives godt. Jeg fikk anledning til å fortelle litt om visjonen for Portåsen og Ole Hammerborg fortalte om stedet og Herman Wildenvey ellerfulgt av et par dikt. Vellykket arr.

 

Flott åpning på utstillingen Prismer

I går hadde vi en flott åpning av utstillingen Prismer på Portåsen! Det kom bra med folk og alle brikkene falt på plass i tide. Takk til Anette for en herlig samarbei og takk til alle gode hjelpere!